 |
Kvann - Angelica archangelica
| Navn | Kvann |
| Samisk navn | Borranrássi, Boska, Fádnu, Olbmoborranrássi, Ráserássi, Rássi |
| Latinsk navn | Angelica archangelica |
| Familie | Skjermplantefamilien |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
VS4 + KS4 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Kan forårsake hudutslett |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende toårig/staude |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
2 |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
| Frø - 50 stk (Innsamlet 28. juli) NB! Kort levedyktighet. Se under. |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Toårig som blir opptil 2 meter høy og 80 cm vid. Stammen er spiselig og roten kan brukes som kaffeerstaning. Det er først og fremst unge blomsterstilker som benyttes siden bladstilkene er noe bitre. Dette hindrer imidlertid planten i å spre seg. På 'Vossakvann' er det derimot bladstilkene som benyttes, hovedsakelig rå. Det forlenger også livet til planten siden blomstringen utsettes. Det ytre fiberrike laget på stilken pelles av. Den mest vanlige anvendelsen i dag er imidlertid som kandisert kvann, i is og kaker. Bleker (Tildekker fra sol) man skudd og unge blader på våren så får de en mildere smak som minner om bladselleri. Liker fuktig noe syrlig jord i delvis skygge. Bør plantes med 50-100 cm mellomrom. I fjellet fungerer kvann som en staude og kan bruke så mye som 7 år på å blomstre.
Urtekildens Planteleksikon om Kvann
Konservering av kvann
Kvann, kandisertKvanntinktur
Formering av kvann
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Frøene er kun levedyktige i 3 måneder og må såes på høsten etter at de har modnet. Hvis frøene såes på våren vil de ha lav spireevne. Hvis frøene spirer og visner på senhøsten så vil de spire på nytt på våren.
Lys og temperaturer på 10 -15°C er nødvendig.
Frøene må ikke tildekkes med jord, men presses lett nedi jorda.
Kvann sorter
Vossakvan (‘Angelica archangelica var. maiorum’): Eneste kjente kulturform av kvann på verdensbasis. Trolig dyrket frem i Voss og videre foredlet i distriktet gjennom mange århundrer. Kvann ble dyrket i egne kvanngarder allerede i vikingtiden. Har fylte bladstilker, og er langt søtere og mindre bitter enn fjellkvann. Dessverre så er ikke Vossakvann frøstabil, slik at kun en viss andel av frøene vil vokse opp som Vossakvann. Det er derfor viktig å videreføre frø fra de beste plantene over flere generasjoner. Bladstilkene er harde når du klemmer på de, uten hulrom.
Skadeinsekter og sykdommer på kvann
Svalestjert - Papilio machaon: Eggene er gule og legges enkeltvis på bladene av ulike skjermplanter, i Norge hovedsakelig sløke, kvann og mjølkerot.